kube

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

kube m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (geometri) Et polyeder med seks like store sideflater.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein kube kuben kubar kubane (nynorsk)
kube kuben kuber kubene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Se også[rediger]

Oversettelser[rediger]