kar

Fra Wiktionary
Se også: kár

Norsk[rediger]

Commons Wikipedia på bokmål/riksmål: kar – leksikonoppføring

Wikipedia

Substantiv[rediger]

kar m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. person, menneske av hannkjønn, voksen, men ikke gammel

Etymologi[rediger]

Fra norrønt karl. Samme opphav som kall.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein kar karen karar karane (nynorsk)
en kar karen karer karene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

mann

Oversettelser[rediger]


Substantiv 2[rediger]

kar n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. beholder til væske, kornete masser o.l.
  2. (anatomi) del av ledningsbanene for transport av væsker som blod og lymfe; åre
  3. (botanikk) rørformede kanaler til transport av vann og næringssalter
  4. fundament til en bru

Etymologi[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
kar karet kar karene (bokmål/riksmål)
kar karet kar kara (bokmål)
eit kar karet kar kara (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

Hyponymer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Usbekisk[rediger]

Adjektiv[rediger]

kar

  1. døv

Etymologi[rediger]

Fra persisk کر (kar)

Uttale[rediger]

IPA: [kar]


Beslektede termer[rediger]

karlik, kar-soqov