kar

Se også: kár

Norsk

Wikipedia på bokmål/riksmål: kar – leksikonoppføring

Wikipedia

Substantiv

kar m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. person, menneske av hannkjønn, voksen, men ikke gammel

Etymologi

Fra norrønt karl. Samme opphav som kall.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein kar	karen	karar	karane	(nynorsk)
en kar	karen	karer	karene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

mann

Oversettelser

menneske av hankjønn

engelsk: guy en(en)

tysk: Kerl de(de) m

Substantiv 2

kar n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. beholder til væske, kornete masser o.l.
2. (anatomi) del av ledningsbanene for transport av væsker som blod og lymfe; åre
3. (botanikk) rørformede kanaler til transport av vann og næringssalter
4. fundament til en bru

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
kar	karet	kar	karene	(bokmål/riksmål)
kar	karet	kar	kara	(bokmål)
eit kar	karet	kar	kara	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• skål [1]
• åre [2]
• brukar [4]

Hyponymer

• badekar [1]
• saltkar [1]
• blodkar [2]
• lymfekar [2]
• landkar [4]

Oversettelser

beholder

engelsk: container en(en), vessel en(en)

tysk: Gefäß de(de) n svensk: kärl sv(sv) n

åre

engelsk: vessel en(en)

tysk: Gefäß de(de) n svensk: åder sv(sv) c, ådra sv(sv) c, kärl sv(sv) n

rørformet kanal

engelsk: vessel en(en)

tysk: Gefäß de(de) n svensk: kärl sv(sv) n

fundament til bru

tysk: Brückenfundament de(de) n

Usbekisk

Adjektiv

kar

1. døv

Etymologi

Fra persisk کر (kar)

Uttale

IPA: [kar]

Beslektede termer

karlik, kar-soqov