døv
Norsk
[rediger]Adjektiv
[rediger]døv (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Som helt mangler hørsel; som ikke kan høre
- Ludwig van Beethoven hadde blitt nesten helt døv innen hans trettiende år.
Etymologi
[rediger]Uttale
[rediger]
Grammatikk
[rediger]| Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
| Ubestemt | Bestemt | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | ||||
| Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
| døv | døv | døvt | døve | døve | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
| Gradbøying (regelrett) | |||
|---|---|---|---|
| Positiv | Komparativ | Superlativ | |
| døv | døvere | døvest | (bokmål/riksmål) |
| døv | døvare | døvast | (nynorsk) |
Gradsbøyning er ikke aktuelt i betydning 1.