døv

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

døv (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Som helt mangler hørsel; som ikke kan høre
    Ludwig van Beethoven hadde blitt nesten helt døv innen hans trettiende år.

Etymologi[rediger]

Fra norrønt daufr

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
døv døv døvt døve døve (bokmål/riksmål/nynorsk)
Gradbøying (regelrett)
Positiv Komparativ Superlativ
døv døvere døvest (bokmål/riksmål)
døv døvare døvast (nynorsk)

Gradsbøyning er ikke aktuelt i betydning 1.

Oversettelser[rediger]