kunne

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

kunne (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. være i stand til å gjøre, ha mulighet til
    Kan du sende meg osten?
  2. ha kunnskaper om noe

Etymologi[rediger]

norrønt kunna

Synonymer[rediger]

  • (ha kunnskaper om noe) vite

Grammatikk[rediger]

Bøyning (uregelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å kunne kan kunne har kunnet kunnende (bokmål/riksmål)
å kunne kan kunne har kunna  , kunne kunnande (nynorsk)

Oversettelser[rediger]

Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)

Referanser[rediger]

Substantiv[rediger]

kunne f (nynorsk)

  1. Kjennskap, viten, det å kunne, vite noe om noe

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei kunne kunna kunner kunnene (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Oversettelser[rediger]

Dansk[rediger]

Verb[rediger]

kunne (presens kan, preteritum kunne, perfektum kunnet)

  1. kunne

Referanser[rediger]