kunne

Norsk

Etymologi

norrønt kunna

Verb

kunne (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. være i stand til å gjøre, ha mulighet til
2. ha kunnskaper om noe

Grammatikk

Bøyning (uregelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å kunne	[[kan]]	[[kunne]]	har [[kunnet]]	[[{{{5}}}]]	[[{{{6}}}]]	bokmål
å [[kunne/kunna]]	[[kan]]	[[kunne]]	har [[kunna]]	[[{{{5}}}]]	[[{{{6}}}]]	nynorsk

Synonymer

Ha kunnskaper om noe

• vite

Oversettelser

Være i stand til å gjøre, ha mulighet til

dansk: kunne da(da) engelsk: can en(en), could en(en)

fransk: pouvoir fr(fr) spansk: poder es(es) svensk: kunna sv(sv) tysk: können de(de)

Vite, ha kunnskap om

dansk: kunne da(da) engelsk: know en(en)

fransk: savoir fr(fr) spansk: saber es(es) svensk: kunna sv(sv) tysk: können de(de)

Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)

oversettelser som bør sjekkes

italiensk: potere it(it) nederlandsk: kunnen nl(nl)

nordsamisk: sáhttit se(se),sáhtán se(se)

Substantiv

kunne f (Nynorsk)

1. Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.

Andre former

• kunna (Nynorsk)

Grammatikk

Bøying (regelrett substantiv hokjønn)
Eintal		Fleirtal
Ubunden	Bunden	Ubunden	Bunden
ei kunne	kunna	kunner	kunnene	(Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Oversettelser

Oversettelser

tysk: Kunde de(de) f

---

Dansk

Verb

kunne (presens kan, preteritum kunne, perfektum kunnet)

1. kunne