kunne

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

kunne (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. være i stand til å gjøre, ha mulighet til
    Kan du sende meg osten?
  2. ha kunnskaper om noe

Etymologi[rediger]

norrønt kunna

Synonymer[rediger]

  • (ha kunnskaper om noe) vite

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (uregelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å kunne kan kunne har kunnet kunnende (bokmål/riksmål)
å kunne kan kunne har kunna  , kunne kunnande (nynorsk)

Oversettelser[rediger]

Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)

Referanser[rediger]

Substantiv[rediger]

kunne f (nynorsk)

  1. Kjennskap, viten, det å kunne, vite noe om noe

Andre former[rediger]

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei kunne kunna kunner kunnene (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Oversettelser[rediger]

Dansk[rediger]

Verb[rediger]

kunne (presens kan, preteritum kunne, perfektum kunnet)

  1. kunne

Referanser[rediger]