kunne

Norsk

Verb

kunne (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. være i stand til å gjøre, ha mulighet til

   Kan du sende meg osten?

2. ha kunnskaper om noe

Etymologi

norrønt kunna

Grammatikk

Bøyning (uregelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å kunne	kan	kunne	har kunnet				(Bokmål/Riksmål)
å kunne	kan	kunne	har kunna	, kunne			(Nynorsk)

Synonymer

• (ha kunnskaper om noe) vite

Oversettelser

Være i stand til å gjøre, ha mulighet til

dansk: kunne da(da) engelsk: can en(en), be able to en(en) fransk: pouvoir fr(fr) nederlandsk: kunnen nl(nl)

spansk: poder es(es) svensk: kunna sv(sv) tysk: können de(de)

Vite, ha kunnskap om

dansk: kunne da(da) engelsk: know en(en) fransk: savoir fr(fr) nederlandsk: weten nl(nl)

spansk: saber es(es) svensk: kunna sv(sv) tysk: können de(de)

Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)

oversettelser som bør sjekkes

italiensk: potere it(it)

nordsamisk: sáhttit se(se),sáhtán se(se)

Substantiv

kunne f (Nynorsk)

1. kunnskap

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei kunne	kunna	kunner	kunnene	(Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Oversettelser

kunnskap — se kunnskap

Dansk

Verb

kunne (presens kan, preteritum kunne, perfektum kunnet)

1. kunne