høre
Hopp til navigering
Hopp til søk
Norsk[rediger]
Verb[rediger]
høre (bokmål/riksmål)
- ta i mot informasjon med øret
- Jeg hører på radio.
- bli gjort kjent med
- Jeg hørte at Ola og Kari har slått opp.
- gjøre som noen sier, følge en beskjed eller bønn
- Gud hører bønner i dag som før
bønnen er nøklen til nådens dør.– «Gud hører bønner i dag som før», Sverre Nielsen
- Hvordan får dere barna til å høre på dere?
- Gud hører bønner i dag som før
- I visse uttrykk og sammensetninger; passe inn, ha en plass sammen.
Andre former[rediger]
- høyre (nynorsk)
Etymologi[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å høre | hører | hørte | har hørt | hør | hørende | høres | (bokmål/riksmål) |
Faste uttrykk[rediger]
Synonymer[rediger]
Avledede termer[rediger]
Oversettelser[rediger]
oppfatte ved hørselen
bli gjort kjent med
gjøre som noen sier eller ber om
Dansk[rediger]
Verb[rediger]
høre