arrighet

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

arrighet m og f (Bokmål), c (Riksmål)

  1. Egenskapen å være arrig.
  2. Resultatet av å være arrig.

Etymologi[rediger]

Fra arrig + -het.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en arrighet arrigheten arrigheter arrighetene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.