arrighet

Fra Wiktionary
Jump to navigation Jump to search

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

arrighet m (Bokmål), c (Riksmål)

  1. Egenskapen å være arrig.
  2. Resultatet av å være arrig.

Etymologi[rediger]

Fra arrig + -het.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en arrighet arrigheten arrigheter arrighetene (Bokmål/Riksmål)
ei arrighet arrigheta arrigheter arrighetene (Bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.