artighet

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

artighet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. Egenskapen å være artig.
  2. Resultatet av å være artig.

Etymologi[rediger]

Fra artig + -het.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en artighet artigheten artigheter artighetene (bokmål/riksmål)
artighet artigheta artigheter artighetene (bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.