artighet

Fra Wiktionary
Jump to navigation Jump to search

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

artighet m og f (Bokmål), c (Riksmål)

  1. Egenskapen å være artig.
  2. Resultatet av å være artig.

Etymologi[rediger]

Fra artig + -het.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en artighet artigheten artigheter artighetene (Bokmål/Riksmål)
ei artighet artigheta artigheter artighetene (Bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.