assurere

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

assurere (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. å betale for å sikre seg i tilfelle ulykke eller annen form for katastrofe: forsikre

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å assurere, assurera assurerer assurerte har assurert assurer, assurere, assurera assurerande assurerast (nynorsk)
å assurere assurerer assurerte har assurert assurer assurerende assureres (bokmål/riksmål)

Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]