forsikre

Fra Wiktionary
Hopp til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Verb

forsikre

  1. garantere for at noe er sant, hevde som sikkert, legge sin autoritet bak en påstand
    Jeg forsikrer at jeg ikke skal gjøre det flere ganger.
    Statsministeren forsikret at gasskraftverket ikke skulle forurense.
  2. betale for en erstatning i framtida
    Jeg har forsikra bilen mot skader.

Synonym[rediger]

(gå god for sannhetsgehalt:) garantere, kavere
(betale for erstatning i fremtid:) assurere

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å forsikre / forsikra forsikrar forsikra har forsikra  forsikr forsikrande forsikrast (Nynorsk)
å forsikre forsikrer forsikra har forsikra  forsikr forsikrende forsikres (Bokmål)
å forsikre forsikrer forsikret har forsikret  forsikr forsikrende forsikres (Bokmål/Riksmål)

Etymologi[rediger]

for- + sikre

Oversettelser[rediger]