ateist
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
ateist m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- person uten gudstro.
- Han hadde vært ateist siden barndommen.
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Ref: Norsk ordbank
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein ateist | ateisten | ateistar | ateistane | (nynorsk) |
| en ateist | ateisten | ateister | ateistene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser[rediger]
Person uten gudstro
Se også[rediger]
Referanser[rediger]
- «ateist» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «ateist» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
Albansk[rediger]
Substantiv[rediger]
ateist
Dansk[rediger]
Substantiv[rediger]
ateist c
Estisk[rediger]
Substantiv[rediger]
ateist
Svensk[rediger]
Substantiv[rediger]
ateist c