ateist
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]ateist m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- person uten gudstro.
- Han hadde vært ateist siden barndommen.
Etymologi
[rediger]Uttale
[rediger]
Grammatikk
[rediger]Ref: Norsk ordbank
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein ateist | ateisten | ateistar | ateistane | (nynorsk) |
| en ateist | ateisten | ateister | ateistene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser
[rediger]Person uten gudstro
Se også
[rediger]Referanser
[rediger]- «ateist» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «ateist» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
Albansk
[rediger]Substantiv
[rediger]ateist
Dansk
[rediger]Substantiv
[rediger]ateist c
Estisk
[rediger]Substantiv
[rediger]ateist
Svensk
[rediger]Substantiv
[rediger]ateist c