Hopp til innhold

aura

Fra Wiktionary

Norsk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

aura

  1. strålekrans, glorie; et felt som omgir kroppen
    Hun hadde en magisk aura.

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein aura auraen auraer auraene (nynorsk)
en aura auraen auraer auraene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.



Fransk

[rediger]

Uttale

[rediger]
IPA: /ɔ.ʁa/
SAMPA: /O.Ra/

Substantiv

[rediger]

aura f (flertall auras)

  1. aura

Verb

[rediger]

aura

  1. bøyningsform av avoir