aura

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

aura

  1. strålekrans, glorie; et felt som omgir kroppen
    Hun hadde en magisk aura.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein aura auraen auraer auraene (nynorsk)
en aura auraen auraer auraene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.



Fransk[rediger]

Uttale[rediger]

Substantiv[rediger]

aura f (flertall auras)

  1. aura

Verb[rediger]

aura

  1. bøyningsform av avoir