aura
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]aura
- strålekrans, glorie; et felt som omgir kroppen
- Hun hadde en magisk aura.
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein aura | auraen | auraer | auraene | (nynorsk) |
| en aura | auraen | auraer | auraene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Fransk
[rediger]Uttale
[rediger]Substantiv
[rediger]aura f (flertall auras)
Verb
[rediger]aura
- bøyningsform av avoir