avlat

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

avlat m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. ettergivelse av straff for syndige handlinger, spesielt kjent fra Den katolske kirke i middelalderen

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein avlat avlaten avlatar avlatane (nynorsk)
eit avlat avlatet avlat avlata (nynorsk)
(en) avlat avlaten Telles ikke (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]