avvising
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
avvising m (bokmål), m (nynorsk)
- det å avvise
Andre former[rediger]
- avvisning (bokmål/riksmål)
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en avvising | avvisingen | avvisinger | avvisingene | (bokmål) |
avvising | avvisinga | avvisinger | avvisingene | (bokmål/riksmål) |
ei avvising | avvisinga | avvisingar | avvisingane | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eigeform. |
Oversettelser[rediger]
det å avvise
|