bønn

Norsk

Substantiv

bønn m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. det å be til høyere makter
2. det å be om noe

Andre former

• bøn (nynorsk)

Hyponymer

1. ave
2. Fader vår/Pater noster

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei bønn	bønna	bønner	bønnene	(bokmål/nynorsk)
en bønn	bønnen	bønner	bønnene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

heipådeidingamlesei

Oversettelser

det å be til høyere makter

dansk: bøn da(da) c engelsk: prayer en(en) fransk: prière fr(fr) f

spansk: oración es(es) f tysk: Gebet de(de) n

det å be om noe

dansk: bøn da(da) c engelsk: request en(en) fransk: demande fr(fr) f

spansk: petición es(es) f tysk: Bitte de(de) f