børste
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
børste m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- Redskap bestående av et skaft med en rekke tråder festet til, brukes for å gjøre rent. Vanligvis noe mindre enn en kost.
- Spesielt om redskap til å gre håret med; hårbørste.
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein børste | børsten | børstar | børstane | (nynorsk) |
| børste | børsten | børster | børstene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Avledede termer[rediger]
Se også[rediger]
Oversettelser[rediger]
Redskap bestående av skaft med kost på, til å gjøre rent med
hårbørste — se hårbørste
Verb[rediger]
børste (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Det å bruke en børste på noe, gjøre rent eller pusse noe med en børste.
- (om håret, børste håret) gre seg
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
| å børste, børsta | børstar | børsta | har børsta | børst, børste, børsta | børstande | børstast | (nynorsk)
|
| å børste | børster | børsta | har børsta | børst | børstende | børstes | (bokmål)
|
| å børste | børster | børstet | har børstet | børst | børstende | børstes | (bokmål/riksmål) |