Hopp til innhold

bail

Fra Wiktionary

Engelsk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

bail (tellelig og utellelig; flertall bails)

  1. kausjon
  2. løslatelse etter betalt kausjon
  3. bøtte/spann

Verb

[rediger]

bail (tredje person entall presens bails, presens partisipp bailing, preteritum og perfektum partisipp bailed)

  1. å få en person løslatt ved å betale kausjon
  2. å løslate noen mot kausjon
  3. å løslate
  4. å gi over eiendeler som midlertidig skal passes på av andre
  5. å øse en båt tom for vann



Fransk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

bail m (flertall baux)

  1. leiekontrakt

Uttale

[rediger]
IPA: /baj/
SAMPA: /baj/
Lyd
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Homonymer

[rediger]