baksnakke

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

baksnakke (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. det å snakke negativt og nedlatende om en person som ikke er til stede

Andre former[rediger]

Antonym[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å baksnakke, baksnakka baksnakkar baksnakka har baksnakka baksnakk, baksnakke, baksnakka baksnakkande baksnakkast (nynorsk)


å baksnakke baksnakker baksnakka har baksnakka baksnakk baksnakkende baksnakkes (bokmål)


å baksnakke baksnakker baksnakket har baksnakket baksnakk baksnakkende baksnakkes (bokmål/riksmål)