baktale

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

baktale (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. snakke nedlatende om noen som ikke er til stede

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å baktale, baktala baktaler baktalte har baktalt baktal, baktale, baktala baktalande baktalast (nynorsk)
å baktale baktaler baktalte har baktalt baktal baktalende baktales (bokmål/riksmål)