ballong

Norsk

Substantiv

ballong m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. myk beholder fyllt med gass, luft, helium eller hydrogen

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein ballong	ballongen	ballongar	ballongane	(nynorsk)
en ballong	ballongen	ballonger	ballongene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

• dansk: ballon da(da) c
• engelsk: balloon en(en)
• fransk: ballon fr(fr) m
• spansk: globo es(es) m
• svensk: ballong sv(sv) c
• tysk: Luftballon de(de) m, Ballon de(de) m

Svensk

Substantiv

ballong c

1. ballong