banal

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

banal (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. vanlig, ordinær på en kjedelig måte; som ikke ikke innholder nye nytt eller ukjent

Etymologi[rediger]

Fra fransk banal, fra middelalderlatin bannalis. Termen er knyttet til middelalderens tvungne føydaltjeneste, spesielt for møller, brønner, ovner etc. som var i felles bruk av folk av lavere klasser når føydalklassen krevde det; derav betydningen «vanlig». Opprinnelig fra bannum («ordre, proklamasjon»).

Avledede ord[rediger]

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
banal banal banalt banale banale (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)