bange
Norsk[rediger]
Adjektiv[rediger]
bange (bokmål/riksmål)
- (foreldet) redd, nå kun brukt i superlativ form i faste uttrykk
- Da jeg kom dit, fikk jeg bekreftet mine bangeste anelser.
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
| Ubestemt | Bestemt | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | ||||
| Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
| bange | bange | bange | bange | bange | (bokmål/riksmål) |
| Gradbøying (regelrett) | |||
|---|---|---|---|
| Positiv | Komparativ | Superlativ | |
| bange | bangere | bangest | (bokmål/riksmål) |
Dansk[rediger]
Adjektiv[rediger]
bange