barnebarn
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
barnebarn n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Slektsrelasjon som beskriver forholdet mellom en person og dennes barns barn.
- Hun skjemte bort sine barnebarn.
Etymologi[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| barnebarn | barnebarnet | barnebarn | barnebarnene | (bokmål/riksmål) |
| barnebarn | barnebarnet | barnebarn | barnebarna | (bokmål) |
| eit barnebarn | barnebarnet | barnebarn | barnebarna | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser[rediger]
barns barn
Dansk[rediger]
Substantiv[rediger]
barnebarn n