barnemishandling

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

barnemishandling m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. mishandling av barn; omfatter fysiske, psykiske og seksuelle overgrep

Etymologi[rediger]

barn + -e- + mishandling

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ei) barnemishandling barnemishandlinga Telles ikke (bokmål/nynorsk)
(en) barnemishandling barnemishandlingen Telles ikke (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]