befale

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

befale (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bestemme, gi ordre

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å befale, befala befaler befalte har befalt befal, befale, befala befalande befalast (nynorsk)
å befale befaler befalte har befalt befal befalende befales (bokmål/riksmål)

Oversettelser[rediger]