begjærlig

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

begjærlig (bokmål/riksmål)

  1. som har lyst til å eie eller få mer av noe

Etymologi[rediger]

Sammensatt av begjær + -lig.

Uttale[rediger]

IPA: [bejæ:´rli]

Lyd (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
begjærlig begjærlig begjærlig begjærlige begjærlige (bokmål/riksmål)

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]