begjærlig
Norsk[rediger]
Adjektiv[rediger]
begjærlig (bokmål/riksmål)
- som har lyst til å eie eller få mer av noe
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
begjærlig | begjærlig | begjærlig | begjærlige | begjærlige | (bokmål/riksmål) |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser[rediger]
lysten på mer
Referanser[rediger]
- «begjærlig» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «begjærlig» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).