begndøling
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
begndøling m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein begndøling | begndølingen | begndølingar | begndølingane | (nynorsk) |
| en begndøling | begndølingen | begndølinger | begndølingene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||