begning

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

begning m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (demonym) person fra Bagn i Oppland

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein begning begningen begningar begningane (nynorsk)
en begning begningen begninger begningene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.