bekjent
Hopp til navigering
Hopp til søk
Norsk[rediger]
Adjektiv[rediger]
bekjent (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Som man vet om.
Grammatikk[rediger]
| Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
| Ubestemt | Bestemt | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | ||||
| Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
| bekjent | bekjent | bekjent | bekjente | bekjente | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
Faste uttrykk[rediger]
Substantiv[rediger]
bekjent m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- Person man vet hvem er, uten at man nødvendigvis kjenner vedkommede.
Oversettelser[rediger]
person man vet hvem er
|