kjenne

Fra Wiktionary
Se også: kjennes

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

kjenne (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. føle eller merke noe med sansene
    Jeg kjenner det på gikta.
  2. (transitivt) ha personlig kunnskap om
    Kjenner du ham?
    Kjenner jeg deg rett, sier du ikke nei til en øl.
    Jeg kjenner ei jente fra Argentina.
  3. (jus, transitivt) utferdige en domsavsigelse
    Dommeren kjente den tiltalte skyldig på alle punkter.
    (foreldet) Thi kjennes for rett at… (gammel innledning av domsavsigelser i norsk rett)

kjenne seg (refleksivt) (bokmål/riksmål)

  1. anse seg, føle seg

Faste uttrykk[rediger]

Relaterte termer[rediger]

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (uregelrett, med sammentrekning)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å kjenne kjenner kjente har kjent kjenn kjennende kjennes (bokmål/riksmål)
å kjenne kjenner kjende har kjent kjenn, kjenne kjennande kjennast (nynorsk)
kjente (nynorsk)

Oversettelser[rediger]

Substantiv[rediger]

kjenne

  1. (utellelig) En røpelse av et faktum
    Vil du ikke gi deg til kjenne?

Referanser[rediger]