kennen

Fra Wiktionary
Hopp til: navigasjon, søk

Nederlandsk[rediger]

Uttale[rediger]

Verb[rediger]

kennen (sterkt, tredjeperson entall presens kennt, fortid kannte, hjelpeverb haben, perfektum partisipp gekannt)


  1. å kjenne (en person, en ting)

Synonymer[rediger]

Avledete ord[rediger]



Tysk[rediger]

Etymologi[rediger]

Fra gammelhøytysk kennan

Uttale[rediger]

Verb[rediger]

kennen (sterkt, tredjeperson entall presens kennt, fortid kannte, hjelpeverb haben, perfektum partisipp gekannt)


  1. (transitivt) å kjenne (noen); å være kjent med
    Pga. mulig misforståelse med betydning 2 (kjenne til/vite om), er det ganske vanlig med tilføyelsen "nicht persönlich" (ikke personlig/selv), f.eks:
    Kennst du NN? -Ja, aber nicht persönlich. – Kjenner du NN? -Ja, men ikke selv./Ja, dvs. jeg kjenner (bare) til ham.
  2. (transitivt) å vite (et faktum); å ha kunnskap om; å kjenne til (noen)

Synonymer[rediger]

Avledete ord[rediger]