kennen
Hopp til navigering
Hopp til søk
Nederlandsk[rediger]
Uttale[rediger]
Verb[rediger]
kennen (sterkt, tredjeperson entall presens kennt, fortid kannte, hjelpeverb haben, perfektum partisipp gekannt)
- å kjenne (en person, en ting)
Synonymer[rediger]
Avledete ord[rediger]
Tysk[rediger]
Etymologi[rediger]
Fra gammelhøytysk kennan
Uttale[rediger]
Verb[rediger]
kennen (sterkt, tredjeperson entall presens kennt, fortid kannte, hjelpeverb haben, perfektum partisipp gekannt)
- (transitivt) å kjenne (noen); å være kjent med
- Pga. mulig misforståelse med betydning 2 (kjenne til/vite om), er det ganske vanlig med tilføyelsen "nicht persönlich" (ikke personlig/selv), f.eks:
- Kennst du NN? -Ja, aber nicht persönlich. – Kjenner du NN? -Ja, men ikke selv./Ja, dvs. jeg kjenner (bare) til ham.
- (transitivt) å vite (et faktum); å ha kunnskap om; å kjenne til (noen)
Synonymer[rediger]
- (å vite) wissen