kennen
Utseende
Nederlandsk
[rediger]Uttale
[rediger]Verb
[rediger]kennen (sterkt, tredjeperson entall presens kennt, fortid kannte, hjelpeverb haben, perfektum partisipp gekannt)
- å kjenne (en person, en ting)
Synonymer
[rediger]Avledete ord
[rediger]
Tysk
[rediger]Etymologi
[rediger]Fra gammelhøytysk kennan
Uttale
[rediger]Verb
[rediger]kennen (sterkt, tredjeperson entall presens kennt, fortid kannte, hjelpeverb haben, perfektum partisipp gekannt)
- (transitivt) å kjenne (noen); å være kjent med
- Pga. mulig misforståelse med betydning 2 (kjenne til/vite om), er det ganske vanlig med tilføyelsen "nicht persönlich" (ikke personlig/selv), f.eks:
- Kennst du NN? -Ja, aber nicht persönlich. – Kjenner du NN? -Ja, men ikke selv./Ja, dvs. jeg kjenner (bare) til ham.
- (transitivt) å vite (et faktum); å ha kunnskap om; å kjenne til (noen)
Synonymer
[rediger]- (å vite) wissen