erkjenne

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

erkjenne (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Den virksomhet som ligger til grunn for kunnskap om oss selv.
    Etter nøye vurdering erkjenner jeg mine behov.

Synonymer[rediger]

bekjenne, tilstå, innrømme, vedgå

Grammatikk[rediger]

Bøyning (uregelrett, med sammentrekning)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å erkjenne erkjenner erkjente har erkjent erkjenn erkjennende erkjennes (bokmål/riksmål)
å erkjenne erkjenner erkjende har erkjent erkjenn, erkjenne erkjennande erkjennast (nynorsk)
erkjente (nynorsk)

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]