erkjenne
Utseende
Norsk
[rediger]Verb
[rediger]erkjenne (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Den virksomhet som ligger til grunn for kunnskap om oss selv.
- Etter nøye vurdering erkjenner jeg mine behov.
Etymologi
[rediger]Av er- + kjenne. Fra tysk erkennen.
Synonymer
[rediger]bekjenne, tilstå, innrømme, vedgå
Uttale
[rediger]Grammatikk
[rediger]Bøyning (uregelrett, med sammentrekning) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å erkjenne | erkjenner | erkjente | har erkjent | erkjenn | erkjennende | erkjennes | (bokmål/riksmål) |
å erkjenne | erkjenner | erkjende | har erkjent | erkjenn, erkjenne | erkjennande | erkjennast | (nynorsk) |
erkjente | (nynorsk) |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser
[rediger]oppfatte noe som det er
|
Referanser
[rediger]- «erkjenne» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «erkjenne» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).