bekjenne

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

bekjenne eller bekjenne seg (refleksivt) (bokmål/riksmål)

  1. Erklære, vedkjenne seg sin religiøse eller politiske tro, overbevisning.
    Jeg har sluttet å bekjenne meg til marxismen.
  2. Innrømme sin skyld, tilstå.
  3. (kristendom) Skrifte, fortelle om sine synder til en prest for å få syndsforlatelse.
    Se også: Google bekjenne (BøkerGrupperAkademiskNyhetsarkiv)

Etymologi[rediger]

Av be- + kjenne.

Uttale[rediger]

Phonetik.svg Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Synonymer[rediger]

Avledede termer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (uregelrett, med sammentrekning)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å bekjenne bekjenner bekjente har bekjent bekjenn bekjennende (bokmål/riksmål)

Oversettelser[rediger]