belegg

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

belegg n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. lag

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
belegg belegget belegg beleggene (bokmål/riksmål)
belegg belegget belegg belegga (bokmål)
eit belegg belegget belegg belegga (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Hyponymer[rediger]

Oversettelser[rediger]