beleire

Wikipedia på bokmål/riksmål: beleiring – leksikonoppføring

Wikipedia

Norsk

Verb

beleire (bokmål/riksmål)

1. å avskjære en by, en befestning eller et landområde fra omverdenen ved hjelp av en militær aksjon og i den hensikt å erobre området

Andre former

• omleire (nynorsk)

Etymologi

Sammensatt av be- + leire.

Relaterte termer

• omkranse
• omringe

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å beleire	beleirer	beleira	har beleira	beleir	beleirende	beleires	(bokmål)
å beleire	beleirer	beleiret	har beleiret	beleir	beleirende	beleires	(bokmål/riksmål)

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

omringe og isolere

dansk: belejre da(da) engelsk: besiege en(en) finsk: piirittää fi(fi) fransk: assiéger fr(fr) italiensk: assediare it(it)

nederlandsk: belegeren nl(nl) russisk: осаждать ru(ru) (osaždátʹ) spansk: asediar es(es) svensk: belägra sv(sv) tysk: belagern de(de)

Referanser

• «beleire» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «beleire» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).