benauet

Norsk

Adjektiv

benauet (bokmål/riksmål)

1. (alderdommelig) sjenert, overveldet ell. forlegen, gjerne fordi man har vært vitne til noe veldig imponerende eller beundringsverdig

Etymologi

Fra nedertysk benouwen («engste», «bringe i klemme»)

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
benauet	benauet	benauet	benauede	benauede	(bokmål/riksmål)
benauet	benauet	benauet	benauete	benauete	(bokmål)

Oversettelser

forlegent engstelig

dansk: benovet da(da) engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) sv tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «benauet» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).