berserk

Norsk

Substantiv

berserk

vill tilstand
en person i vill tilstand. Brukt i viking-tiden om "ville krigere" som skal ha spist fluesopp for å oppnå sinns-tilstanden.

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt	‌
ein berserk	berserken	berserkar	berserkane	(nynorsk)
en berserk	berserken	berserker	berserkene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Etymologi

Fra norrønt: berserkr, berr eller bjørn, + serk; mann i serk av bjørneskinn. __________________________________

DET BLIR SAGT MYE TULL OM BERSERKER.

I virkeligheten, sett fra vikingenes side (ikke de skremte folk som fikk besøk), er ordet Berserk delt inn i Berre eller bare (bjørn er en engelsk missforståelse) og serk, som er en lang skjorte. Det er i virkeligheten veldig lett å forstå berserk utrykket. Det er en kriger som velger å kjempe uten brynje (i bare serk), fordi en brynje sinker ham. Å kjempe i bare serk gjør krigeren mer smidig. Man kunne se dem "danse" på slagmarken. Mange ble skremt av dette syn og mente de måtte være gale. Noe som er helt feil ettersom en berserk vil mene det motsatte, å la seg sinke av en tung brynje gjør dem sårbare.

Berserk var en elite soldat som sjelden eller aldri behøvde å spise sopp. Kamp var en rus i seg selv. Utenforstående (redde utenforstående) har lagt merke til noen gale menn og linket dette til ordet. Men dette kommer kun fra frykt historier rundt bålet andre steder enn skandinavia.

Fra norrønt: berserkr, berr eller bare, + serk; kriger kun iført serk (lang skjorte/uten brynje).

Kilde: "Stian Jagedal" Skriver av viking historier.