beslektet
Norsk[rediger]
Adjektiv[rediger]
beslektet (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (familie) som er slektning til
- (overf.) Noen eller noe er relatert til noen eller noe annet.
- Mental misbruk er beslektet med fysisk tortur.
Andre former[rediger]
- beslekta (bokmål)
Etymologi[rediger]
beslekte + -et, perfektum partisipp av beslekte.
Grammatikk[rediger]
Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
beslektet | beslektet | beslektet | beslektede | beslektede | (bokmål/riksmål) |
beslektet | beslektet | beslektet | beslektete | beslektete | (bokmål) |
Ref: Norsk ordbank
Synonymer[rediger]
(som tilhører samme type) forbundet, knyttet, relatert
Oversettelser[rediger]
i samme slekt
med samme eller lignende trekk
Verb[rediger]
beslektet (bokmål/riksmål)
- bøyningsform av beslekte
Referanser[rediger]
- «beslektet» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «beslektet» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.