betimelig

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

betimelig (bokmål/riksmål)

  1. slik det bør være, riktig etter gitte forhold
  2. tidlig, i god tid

Etymologi[rediger]

Fra dansk betimelig, fra gammeldansk i rette tid.

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
betimelig betimelig betimelig betimelige betimelige (bokmål/riksmål)
Gradbøying (mer/meir-mest)
Positiv Komparativ Superlativ
betimelig mer betimelig mest betimelig (bokmål/riksmål)


Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]

Dansk[rediger]

Adjektiv[rediger]

betimelig

  1. betimelig, på sin plass no(no)

Referanser[rediger]