betimelig

Norsk

Adjektiv

betimelig (bokmål/riksmål)

1. slik det bør være, riktig etter gitte forhold
2. tidlig, i god tid

Etymologi

Fra dansk betimelig, fra gammeldansk i rette tid.

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
betimelig	betimelig	betimelig	betimelige	betimelige	(bokmål/riksmål)

Gradbøying (mer/meir-mest)
Positiv	Komparativ	Superlativ
betimelig	mer betimelig	mest betimelig	(bokmål/riksmål)

Synonymer

• på sin plass, passende

Oversettelser

slik det bør være

dansk: betimelig da(da)

svensk: lämplig sv(sv)

Referanser

• «betimelig» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «betimelig» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.

Dansk

Adjektiv

betimelig

1. betimelig, på sin plass no(no)

Referanser

• betimelig i online-utgaven av Den Danske Ordbog.