tid

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

tid m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. (utellelig) Den ustoppelige progresjonen inn i fremtiden med passeringen av nåværende hendinger inn i fortiden.
    Tiden stopper aldri.
  2. (utellelig) En mengde tilgjengelighet i tid.
    Vi trenger mer tid for å bli ferdig med dette prosjektet.
    Beklager, nå er tiden ute.
    Du hadde mer enn nok tid til å ringe meg før du dro.
  3. (tellelig) En måling av en mengde tid; en numerisk eller generell indikasjon på lengden til en progresjon.
    Det er viktig å registrere de forskjellige tidene etter hvert som løperne ankommer.
  4. (tellelig) Måling under et regionssystem for dag eller stund.
    Jeg har klokka mi stilt etter østeuropeisk tid.
  5. (tellelig) En opplevelse eller særskilt periode.
    Tiden i Afrika var helt spesiell.
  6. (tellelig) En æra, et tidsrom eller en epoke.
    Det skjedde helt tilbake i gresk-romersk tid.

Etymologi[rediger]

Fra norrønt tíð.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ei) tid tida Telles ikke (Bokmål/Nynorsk)
ei tid tida tider tidene (Bokmål/Nynorsk)
(en) tid tiden Telles ikke (Bokmål/Riksmål)
en tid tiden tider tidene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede termer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)