tempo

Norsk

Substantiv

tempo n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. (musikk) hastighet på musikk
2. indikasjon på hvor fort eller sakte man gjør noe.
3. (sjakk) en "tur"/et trekk; trekkforskprang, initiativ

Etymologi

Fra italiensk

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn, eller -i, -iene i bokmål/riksmål)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
tempo	tempoet	tempi	tempiene	(bokmål/riksmål)
tempo	tempoet	tempoer	tempoene	(bokmål/riksmål)
tempo	tempoet	tempo	tempoa	(bokmål/riksmål)
eit tempo	tempoet	tempo	tempoa	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

hastighet på musikk

dansk: tempo da(da) n engelsk: tempo en(en) fransk: tempo fr(fr) m

russisk: темп ru(ru) svensk: tempo sv(sv) n tysk: Tempo de(de) n

indikasjon på hvor fort eller sakte man gjør noe

dansk: tempo da(da) n engelsk: pace en(en)

russisk: скорость ru(ru) svensk: tempo sv(sv) n tysk: Tempo de(de) n

tur/trekk i sjakk

engelsk: tempo en(en)

russisk: Темп ru(ru) svensk: tempo sv(sv) n tysk: Tempo de(de) n

---

Esperanto

Substantiv

tempo (flertall tempoj, akkusativ tempon, akkusativ flertall tempojn)

1. tid