tur

Fra Wiktionary
Se også: Tür og tür

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

tur m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. En reise
    Gå en tur, eller gå på tur
  2. En mulighet
    Din tur til å kaste terningen

Avledede termer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein tur turen turar turane (nynorsk)
en tur turen turer turene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]


Tyrkisk[rediger]

Substantiv[rediger]

tur

  1. runde, rundtur

Etymologi[rediger]

Fra fransk tour

Grammatikk[rediger]

entall flertall
nominativ tur turlar
genitiv turun turların
dativ tura turlara
akkusativ turu turları
lokativ turda turlarda
ablativ turdan turlardan

Uttale[rediger]

IPA: [tuɾ]


Beslektede termer[rediger]

turlamak