Hopp til innhold

tur

Fra Wiktionary
Se også: Tür og tür

Norsk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

tur m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. En reise
    Gå en tur, eller gå på tur
  2. En mulighet
    Din tur til å kaste terningen

Avledede termer

[rediger]

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein tur turen turar turane (nynorsk)
en tur turen turer turene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

[rediger]

Tyrkisk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

tur

  1. runde, rundtur

Etymologi

[rediger]

Fra fransk tour

Grammatikk

[rediger]
entall flertall
nominativ tur turlar
genitiv turun turların
dativ tura turlara
akkusativ turu turları
lokativ turda turlarda
ablativ turdan turlardan

Uttale

[rediger]
IPA: [tuɾ]

Beslektede termer

[rediger]

turlamak