tur
Hopp til navigering
Hopp til søk
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
tur m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- En reise
- Gå en tur, eller gå på tur
- En mulighet
- Din tur til å kaste terningen
Gramatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein tur | turen | turar | turane | (nynorsk) |
en tur | turen | turer | turene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Avledede termer[rediger]
Oversettelser[rediger]
En reise
|
|
en mulighet
Tyrkisk[rediger]
Substantiv[rediger]
tur (flertall: turlar)