tur

Fra Wiktionary
Hopp til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

tur m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. En reise
    Gå en tur, eller gå på tur
  1. En mulighet
    Din tur til å kaste terningen

Gramatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein tur turen turar turane (Nynorsk)
en tur turen turer turene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede termer[rediger]

Oversettelser[rediger]


Tyrkisk[rediger]

Substantiv[rediger]

tur (flertall: turlar)

  1. tur