bindingstid

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

bindingstid m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. minimum gyldighetsperiode for en avtale; den tiden en kunde forplikter seg til ikke å kunne avbryte et kundeforhold uten å betale fullt ut for hele avtaleperioden

Etymologi[rediger]

Sammensatt av binding + -s- + tid.

Uttale[rediger]

Phonetik.svg Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Headset icon.svg Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ei) bindingstid bindingstida Telles ikke (bokmål/nynorsk)
(en) bindingstid bindingstiden Telles ikke (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]