Hopp til innhold

avtale

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

avtale m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. det at man er enige om noe
    Avtalen ble underskrevet i oktober.
    Jeg har en avtale i ettermiddag.

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn (bokmål) & hankjønn/hunkjønn (nynorsk))
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
avtale avtalen avtaler avtalene (bokmål/riksmål)
ein avtale avtalen avtalar avtalane (nynorsk)
ei avtale avtala avtaler avtalene (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Hyponymer[rediger]

Avledede termer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

avtale (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. å inngå en avtale, bli enige om noe

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å avtale, avtala avtaler avtalte har avtalt avtal, avtale, avtala avtalande avtalast (nynorsk)
å avtale avtaler avtalte har avtalt avtal avtalende avtales (bokmål/riksmål)

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]