avtale

Fra Wiktionary
Hopp til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

avtale m eller f (Bokmål), f (Nynorsk), c (Riksmål)

  1. det at man er enige om noe
    Avtalen ble underskrevet i oktober.
    Jeg har en avtale i ettermiddag.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn (bokmål) & hankjønn/hunkjønn (nynorsk))
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en avtale avtalen avtaler avtalene (Bokmål/Riksmål)
ein avtale avtalen avtalar avtalane (Nynorsk)
ei avtale avtala avtaler avtalene (Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.


Synonymer[rediger]

Avledede termer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

avtale (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. å inngå en avtale, bli enige om noe

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å avtale / avtala avtaler avtalte har avtalt  avtal avtalande avtalast (Nynorsk)
å avtale avtaler avtalte har avtalt avtal avtalende avtales (Bokmål/Riksmål)

Oversettelser[rediger]