pakt

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

pakt m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. avtale, løfte, enighet

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei pakt pakta pakter paktene (bokmål/nynorsk)
en pakt pakten pakter paktene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]