pakt

Norsk

Substantiv

pakt m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. avtale, løfte, enighet

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei pakt	pakta	pakter	paktene	(bokmål/nynorsk)
en pakt	pakten	pakter	paktene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

avtale

engelsk: pact en(en) esperanto: pakto eo(eo) fransk: pacte fr(fr) m

interlingua: pacto ia(ia) portugisisk: pacto pt(pt) m spansk: pacto es(es) m