løfte

Norsk

Substantiv

løfte n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Noe som er lovet, som er sagt skal skje eller forekomme.

   Et løfte er et løfte

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
løfte	løftet	løfter	løftene	(bokmål/riksmål)
løfte	løftet	løfter	løfta	(bokmål)
eit løfte	løftet	løfte	løfta	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

/Viser feil for riksmål/

Hyponymer

ja

Oversettelser

Noe som er lovet

engelsk: promise en(en) fransk: promesse fr(fr) f

svensk: löfte sv(sv) tysk: Versprechen de(de) n

Verb

løfte (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Det å heve noe, enten fysisk eller overført.

   Kan du løfte opp denne sekken for meg?

   Oslo-skuespilleren løftet stykket opp på et helt annet nivå.

Andre former

• lyfte (nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv bokmål, regelrett eller uregelrett substantiv nynorsk)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å løfte	løfter	løfta	har løfta	løft	løftende	løftes	(bokmål)
å løfte	løfter	løftet	har løftet	løft	løftende	løftes	(bokmål/riksmål)
å løfte, løfta	løftar	løfta	har løfta	løft, løfte, løfta	løftande	løftast	(nynorsk)
å løfte	løfter	løfte	har løft	løft, løfte			(nynorsk)
å løfte	løftar			løft, løfte			(nynorsk)

Oversettelser

Det å heve noe

engelsk: lift en(en) fransk: soulever fr(fr)

tysk: heben de(de), anheben de(de)