enighet

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

enighet

  1. (tellelig) Egenskapen å være enig.
    Alle rakte opp hånden for å markere sin enighet.
  2. (utellelig) Resultatet av å være enig.
    Etter håndsopprekningen var det enighet om å reise til Oslo.
    Det ble i natt oppnådd enighet mellom partene i tariffoppgjøret.
    Se også: Google enighet (BøkerGrupperAkademiskNyhetsarkiv)

Etymologi[rediger]

Av enig + -het.

Uttale[rediger]

Headset icon.svg Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Antonymer[rediger]

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ei) enighet enigheta Telles ikke (Bokmål)
ei enighet enigheta enigheter enighetene (Bokmål)
(en) enighet enigheten Telles ikke (Bokmål/Riksmål)
en enighet enigheten enigheter enighetene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]