enighet
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]enighet m og f (bokmål), c (riksmål)
- (tellelig) Egenskapen å være enig.
- Alle rakte opp hånden for å markere sin enighet.
- (utellelig) Resultatet av å være enig.
- Etter håndsopprekningen var det enighet om å reise til Oslo.
- Det ble i natt oppnådd enighet mellom partene i tariffoppgjøret.
Andre former
[rediger]- einigheit (nynorsk)
Etymologi
[rediger]Uttale
[rediger] |
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp. |
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| (ei) enighet | enigheta | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
| enighet | enigheta | enigheter | enighetene | (bokmål/riksmål) |
| (en) enighet | enigheten | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
| en enighet | enigheten | enigheter | enighetene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Synonymer
[rediger]Antonymer
[rediger]Oversettelser
[rediger]egenskapen av å være enig
resultatet av å være enig