uenighet

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

uenighet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. Egenskapen å være uenig.
  2. Resultatet av å være uenig.

Etymologi[rediger]

Fra u- + enig + -het.

Antonym[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en uenighet uenigheten uenigheter uenighetene (bokmål/riksmål)
uenighet uenigheta uenigheter uenighetene (bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]