uenighet

Norsk

Substantiv

uenighet m og f (bokmål), c (riksmål)

1. Egenskapen å være uenig.
2. Resultatet av å være uenig.

Etymologi

Fra u- + enig + -het.

Antonym

• enighet

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en uenighet	uenigheten	uenigheter	uenighetene	(bokmål)
uenighet	uenigheta	uenigheter	uenighetene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

egenskap

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)da engelsk: disagreement en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)es svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)sv tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)de

resultat

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)da engelsk: disagreement en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)es svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)sv tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)de