semje
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
semje m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- Det å vere samd.
Ordsoge[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei semje | semja | semjer | semjene | (bokmål/nynorsk) |
| semje | semjen | semjer | semjene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Synonym[rediger]
Antonym[rediger]
Referansar[rediger]
- «semje» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «semje» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.