semje
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]semje m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- Det å vere samd.
Ordsoge
[rediger]Uttale
[rediger]
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei semje | semja | semjer | semjene | (bokmål/nynorsk) |
| semje | semjen | semjer | semjene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Synonym
[rediger]Antonym
[rediger]Referansar
[rediger]- «semje» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «semje» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.