fremtid
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
fremtid m og f (bokmål), c (riksmål)
- tiden lenger fremme enn nåtid, tiden fremover
- For all vår fremtids skyld,
søk det og dyrk det,
dø om du må – men:
øk det og styrk det!– «Til ungdommen», Nordahl Grieg, 1936
- For all vår fremtids skyld,
- (verbtid) futurum
Andre former[rediger]
- framtid (bokmål/nynorsk)
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| en fremtid | fremtiden | fremtider | fremtidene | (bokmål/riksmål) |
| fremtid | fremtida | fremtider | fremtidene | (bokmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser[rediger]
tid som er lenger frem enn nåtid
grammatikalsk term — se futurum
Dansk[rediger]
Substantiv[rediger]
fremtid c