indikasjon
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
indikasjon m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- noe som indikerer noe, angir med en viss usikkerhet
Etymologi[rediger]
Fra latin indicatio; indikere + -asjon
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein indikasjon | indikasjonen | indikasjonar | indikasjonane | (nynorsk) |
| en indikasjon | indikasjonen | indikasjoner | indikasjonene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Referanser[rediger]
- «indikasjon» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «indikasjon» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.